Skrevet: 5/31/2018 | 31. mai 2018
Jeg fornøyd Matt så vel som Kat i Ninh Binh i Nord -Vietnam. De var et britisk par som syklet over Sørøst -Asia i seks måneder. Som de eneste menneskene i gjestehuset vårt, tilbrakte vi et par kvelder på å spise, drikke øl, i tillegg til å snakke. Vi endte opp med å være gode venner av nødvendighet, mindre for dem siden de hadde hverandre så vel som mer for meg, som var litt slitne fra å være alene.
Og så, som så mange reiseforhold, var det på tide å oppgi farvel. Med et øyeblikk var det på tide at vi alle gikk videre.
Men i løpet av vår tid sammen hadde vi virkelig vokst til å glede oss over hverandres virksomhet, samt laget vage planer for å tilfredsstille opp igjen i Ho Chi Minh -byen.
Og over drinker, det som startet som en off -hand -kommentar endte opp med å være solide planer om å bli med på sykkelturen i noen dager.
Planen vår var enkel: Jeg ville sykle med dem over Mekong -deltaet og ta bussen tilbake til Ho Chi Minh -byen, mens de fortsatte til Kambodsja. Jeg ønsket ikke å kjøpe en sykkel så vel som ikke var utstyrt for en multi-ukers utflukt, men et par dager over flatt land virket helt gjennomførbart.
Vår aller første dags plan ville ta oss til min omtrent 80 km unna. Selv om jeg ikke var profesjonell i kilometer, virket det fremdeles som lang avstand for meg.
Etter å ha koster en dag å søke etter en sykkel i Ho Chi Minh -byen, holdt jeg tingene mine på gjestehuset mitt, så vel som vi dro tidlig neste morgen.
“Det er flott å komme seg ut tidlig før solen blir så bra,” sa Matt. “Når det først er toppet, er det ekstremt varmt så godt som vi ikke kommer langt mellom stopp.”
De kaotiske gatene i Ho Chi Minh-byen er en no-rulesone. Fotgjengere går uten å se, motorsykkelførere turer på fortau når de chatter på telefonen sin, samt biler og lastebiler, samt lastebiler smelter sammen med fullstendig ignorering av andre. Det virket som den eneste regelen var å kjøre aggressivt i tillegg til å la alle andre tilpasse seg.
Matt så vel som Kat ledet metoden så vel som jeg overholdt da vi slo seg sammen til multilane motorveier uten noen skuldre, forsiktige for ikke å bli truffet da gigantiske lastebiler kjørte forbi oss. Snart erstattet risterrasser, skitne veier, så vel som hjem i det fjerne kaoset i byen. Vi stoppet for bilder så vel som ungdommer ville komme så mye som oss for å metode engelsk, se på syklene våre, ta bilder, i tillegg til å le av vårt svette utseende.
Da dagen trakk seg så vel som solen ble høyt på himmelen, begynte jeg å gå tom for damp. Jeg var ikke i så god form som jeg trodde. Selv om jeg var en sunn spisested i tillegg til rutine på treningssenteret mitt hjemme, hadde det å være på veien i over seks måneder tatt sin toll på kroppen min. Bena mine var ømme, hastigheten min bremset, svette farget baksiden av skjorten min.
Mine gode venner så på meg med synd. “Kanskje vi skulle hvile,” uttalte Matt empatisk.
“Ja, la oss stoppe for lunsj,” sa Kat.
Vi trakk inn på en restaurant ved siden av veien. Innehaverne ga oss rare utseende. Det er sannsynligvis ikke ofte at tre solbrente utlendinger trekker inn sykler. Vi satte oss ned, hvilte, avkjølte og slo oss på pho. Vi sparket tilbake flere bokser med Coke – og prøvde å erstatte sukkeret vi mistet på sykkelturen. Jeg drakk sakte, i håp om å forlenge hvilestoppet så lenge som mulig.
“Kom igjen, kompis. Vi er halvveis der, ”uttalte Matt til slutt å stå opp. “Du kan gjøre det!”
Matt oppdaget en sti utenfor motorveien med landsbygda. “Det vil være mer naturskjønn og avslappende enn denne primære veien,” sa han, og fortsatt var bekymret for at jeg ikke koset meg.
Vi gikk av primærveien og satte kurs med noen få byer da vi innså at vi virkelig var tapt. Metode utenfor motorveien, vi var nå i dype problemer. Ingen snakket engelsk. Vi gjorde noen gester i den aller første gruppen av lokalbefolkningen vi så, uten hell. Gruppe to ga like lite nyttig. Vi prøvde å finne ut en sti, men endte tilbake der vi startet.
Til slutt kom vi over en fyr som snakket litt engelsk. Han ledet oss i en retning vi kanskje bare håper var riktig.
Så vi syklet. I tillegg til å sykle litt mer.
Det var fremdeles ingen indikasjoner på motorveien. Bare tomme veier så vel som en og annen hus. Etter hvert oppdaget vi en nærbutikk, så vel som etter noe smart indikasjonsspråk fra Kats side, oppdaget nøyaktig hvordan vi skulle komme tilbake til primærveien.
Med 25 km å gå, trakk jeg meg igjen. Vår kraftige hastighet på morgenen hadde kommet til en gjennomgang da jeg tråkket med bly i beina.
Mens Matt så vel som Kat var betryggende, utsatte ansiktene en skjult irritasjon på det tidspunktet det tok for å dekke avstanden. Hva fikk vi oss til? De må ha tenkt.
Rundt klokka 18.00 trakk vi til slutt inn i min tho. Jeg syklet knapt på dette tidspunktet, og beveget meg bare ved treghet. Jeg bestemte meg for at etter at vi hadde inspisert inn og drakk et ekstremt kaldt øl, var jeg i seng.
“Pass, vær så snill,” sa kontorist på hotellet.
Vi fikk dem alle ut.
“WHat’s this?” she asked looking at my photocopied paper.
Before we had left Ho Chi Minh City, I had dropped off my passport at the Thai embassy to ensure that I might get a two-month visa: one month for discovering Thai as well as the other for traveling around Isaan. Being the wise traveler I was, I kept a copy of my passport as well as my visa for hotel check-ins.
“It’s my photocopy,” I said, explaining the situation.
“Ikke bra. You have to have the original. You can’t stay here.”
“But it’s me. Look, I even have backup,” I said, pulling out all the papers that proved I was me, hoping to be granted a reprieve.
“Sorry, the authorities are extremely tough here. No passport, no stay,” she said.
“Well, my good friends have theirs. Can I stay with them?”
“Nei.”
After trying as well as failing at five other places, it didn’t look like I would discover a location to stay. If we had gotten in earlier, we might have searched longer or come up with a solution. however the sun was setting — as well as with it the last bus was going back to Ho Chi Minh City. I had to choose quickly what to do.
“There is a bus to Ho Chi Minh City at 7pm. You can take that back,” stated the owner of the very first guesthouse.
It was 6:45.
As my guesthouse owners back in Ho Chi Minh City already understood me as well as wouldn’t request a passport, heading back to the city was the only risk-free bet. We got on our bikes as well as raced to the bus station. If I missed this bus, I may be sleeping on the street.
Luckily, buses right here didn’t truly comply with a set schedule, as well as they waited up until the last minute for late passengers (if the bus were full, it would have left already). This may provide us additional hope.
Despite our fatigue, we kept pedaling, trying to get to the bus stop in time. We went down the wrong street as well as had to double back. I was sure that I had missed the bus, but, pulling into the auto parking lot, we saw it that it was still there.
“Ja!” I exclaimed.
I stated good-bye to Matt as well as Kat, apologizing profusely for all the trouble, saying thanks to them for the experience, as well as appealing them drinks when we satisfied up once again in Cambodia. I plopped into the bus seat among locals gawking at my disheveled as well as filthy clothes as well as fell asleep up until Ho Chi Minh City.
It was 10pm when I lastly got back to my guesthouse. I walked to the bar next store as well as saw some other friends. They looked at me as I sat down.
“Hva i all verden gjør du her?” de spurte. “Aren’t you supposed to be in the Mekong?”
They saw the tiredness. The defeat. The sweat. Jorden.
“We may requirement some more beer for this story,” I stated as I began my tale.
Book Your trip to Vietnam: Logistical tips as well as Tricks
Bestill flyet ditt
Use Skyscanner or Momondo to discover a affordable flight. They are my two preferred browse engines since they browse websites as well as airlines around the globe so you always understand no stone is left unturned. begin with Skyscanner very first though since they have the biggest reach!
Bestill innkvarteringen din
You can book your hostel with Hostelworld as they have the biggest stock as well as finest deals. If you want to stay somewhere other than a hostel, utilize Booking.com as they consistently return the cheapest rates for guesthouses as well as affordable hotels.
Don’t fail to remember travel Insurance
Travel insurance coverage will protect you against illness, injury, theft, as well as cancellations. It’s comprehensive security in situation anything goes wrong. I never go on a trip without it as I’ve had to utilize it many times in the past. My preferred business that offer the very best service as well as value are:
Safety Wing (for everybody below 70)
Forsikre turen min (for de over 70)
Medjet (for extra repatriation coverage)
Looking for the very best business to save money With?
Check out my resource page for the very best business to utilize when you travel. I listing all the ones I utilize to save money when I’m on the road. De vil spare deg for penger når du også reiser.
Want more info on Vietnam?
Be sure to see our robust destination guide on Vietnam for even more planning tips!